Verdens reddeste Alpinist

As it happened one day, in a country far north, two middle aged men were driving into Sandnes’ greater ranges with no special mission other than to spend some time together – and climb. By Cinder Beau and Stewart Foxhome Restless and indifferent as they were, they hadn’t even decided where to go or what to climb, they just drove and talked, mostly about music and women and climbing – the main subjects in life (in random order as it is impossible to rank them). After passing through the village of Burnland, Stewart pointed at a large mountain appearing on the horizon. “Why not climb that one” he said, slowing down the speed to let his fellow companion Cinder have a look.   “Yes indeed, why not” his friend replied, and they both eagerly started looking sideways and chatting about what kind of adventure this might result in. Climbing routes is fun, but climbing new routes is the real adventure, heading into the unknown, where no man earlier has trodden, not ...

Hva er meningen med å sette liv og helse på spill for å komme seg opp på et fjell på vanskeligst mulig måte? Spørsmålet har vært stilt og besvart på ulike måter i generasjoner. George Mallorys svar på hvorfor han plent skulle til toppen av Mount Everest er det mest kjente: «Because it’s there.». Det er et herlig, kontant svar, som forutsetter at de som forstår det forstår det, og de som ikke forstår det vil ikke komme til å forstå, om man så forklarer seg til dommedag. Men hva er det de som forstår, forstår? Det vil nok variere, for Mallorys svar gir oss selv anledning til å legge vår egen bakgrunn, drømmer og ambisjoner inn i et slikt prosjekt. Vi klatrer nå uansett, noen av oss. Noen klatrer på fjell, og andre klatrer på andre felt. Det er nemlig mange klatrefelt i livet, og mange setter alt på spill for å nå toppen de drømmer om. Hva er det der oppe som trekker sånn i oss? Er det endestasjon for drømmene og ambisjonene våre når vi kommer opp? Er toppen det sted...

”Hva om du og jeg heller bruker helgen til å klatre Uskedalsdiederet?” Det var onsdags kveld på facebook, og helgen skulle planlegges. Mette, moren til Tale som er venninne med datteren min, hadde spurt om vi ville være med på telttur til Forsand. Telttur til Forsand med jentene, ja. Hvordan skulle man vri seg ut av dette, mon tro? ”Skal Espen være med”, spurte jeg forhåpningsfullt. ”I tilfelle kan vi dra og klatre på Trellskårfeltet på lørdag formiddag”. Været hadde vært supert hele uken, og var meldt enda bedre til lørdagen, så det fremstod som bortkastet å legge opp til en helg helt uten vertikale gleder. Espen ,mannen til Mette var en gammel ,men noe rusten storveggsklatrer fra 90-tallet, og han blandet seg plutselig inn i diskusjonen med en loddrett utfordring som var noe i overkant av det jeg hadde sett for meg. ”Uskedalsdiederet?” Google måtte benyttes. Femten taulengder, 800 meter fjellvegg med jevn femmerklatring i tillegg til et 6- crux. Dette så ut til å være lit...