Med hjertet i halsen og hodet under armen i Uskedalsdiederet.
”Hva om du og jeg heller bruker helgen til å klatre Uskedalsdiederet?” Det var onsdags kveld på facebook, og helgen skulle planlegges. Mette, moren til Tale som er venninne med datteren min, hadde spurt om vi ville være med på telttur til Forsand. Telttur til Forsand med jentene, ja. Hvordan skulle man vri seg ut av dette, mon tro? ”Skal Espen være med”, spurte jeg forhåpningsfullt. ”I tilfelle kan vi dra og klatre på Trellskårfeltet på lørdag formiddag”. Været hadde vært supert hele uken, og var meldt enda bedre til lørdagen, så det fremstod som bortkastet å legge opp til en helg helt uten vertikale gleder. Espen ,mannen til Mette var en gammel ,men noe rusten storveggsklatrer fra 90-tallet, og han blandet seg plutselig inn i diskusjonen med en loddrett utfordring som var noe i overkant av det jeg hadde sett for meg. ”Uskedalsdiederet?” Google måtte benyttes. Femten taulengder, 800 meter fjellvegg med jevn femmerklatring i tillegg til et 6- crux. Dette så ut til å være lit...
