Siste tur med Lektor Bø
Lektor Bø har reist bort. Det begynner å bli en stund siden nå, men omstendighetene rundt denne avgangen har gjort det vanskelig å si noe om det før i skrivende stund. I månedene som har gått siden dette års Skjærtorsdag, har det derfor blitt mye stille kontemplasjon, og lite fjellsport. Det har vært utfordrende å miste sin gode lektor så brått og plutselig, og i denne tiden har ikke livet vært best ute, men langt inne i intellektuelle prosjekter som gir avveksling for sinnet, men understimulering av legemet. Underliggende i all denne tankevirksomheten, har det ligget et ruvende spørsmål: Hvor ble han av? Hvor kan den gode vennen min ha tatt veien? Og hvorfor er det slik at selv om Lektor Bø ikke er å se noe sted, så kjennes han med jevne mellomrom til stede? Hvorfor hører jeg ham si ”ja, bra!” de gangene jeg presterer noe han ville ha likt, og humringen hans når jeg gjør noe dumt som han hadde likt enda bedre? Jeg setter selvsagt umåtelig pris på denne tilstedeværelsen in absenti